Bioenergi i landbruket

Gårdsvarmeanlegg er både miljøvennlig og rimelig for de som har egen tilgang til råstoffInnlandet har god tilgang til skog og store jordbruksarealer. Bioenergipotensialet er svært høyt, siden det er tilgang på biomasse fra flere kilder. I 2007 anslo man at skogen i Innlandet absorberte 12 % av Norges CO2-utslipp. Likevel er det også en klimagevinst ved å utnytte skogen som energibærer. Bruk av skog og halm til egen oppvarming kan også være svært lønnsomt for mange bønder.

Skogbrukere kan i dag motta støtte for produksjon av energiflis for omsetning, mens gårdsbruk kan søke om støtte for bygging av gårdsvarmeanlegg.

Hvilke type anlegg som er mest hensiktsmessig er avhengig av hvilken type råstoff (energibærer) man har lettest tilgang på. I Innlandet er flis den mest utbredte formen for fyring. Ved og halm benyttes også mye.

Gårdsvarmeanlegg

Begrepet gårdsvarme er knyttet til fornybar varme fortrinnsvis basert på utnyttelse av biomasse i form av flis, ved eller halm på et gårdsbruk.

I et gårdsvarmeanlegg forbrennes biomassen til varme som brukes til bygningsoppvarming og tørking.

En annen forutsetning for å kunne kalle anlegget et gårdsvarmeanlegg er at varmen distribueres mellom bygninger på gården via rør med varmt vann i et såkalt "vannbårent nærvarmenett".

Dersom det installeres et biobrenselanlegg på en gård som bare dekker oppvarming av én enkelt bygning, er ikke dette gårdsvarme i den betydningen som er definert over. Noe av varmen kan også eventuelt i stedet selges til ekstern virksomhet dersom det er aktuelt.

Begrepet bondevarmeanlegg betyr at flere gårder går sammen og danner et ansvarlig selskap for distribusjon av biobrenselbasert varme til egen gård samt salg til eksterne brukere, private og/eller offentlige.

Mer informasjon

Sist oppdatert 13. mai 2016

Utskrift