Leder: EUs bærekraftige energipolitikk

Daglig leder Therese H. Karlseng, Energiråd InnlandetI slutten av juni var det en stor konferanse i Brussel i forbindelse med den årlige «bærekraftig energi-uka» til EU, EUSEW. Hundrevis av arrangement med bærekraftig energi som tema gikk av stabelen i Brussel, og i hele juni ble det arrangert om lag 900 energidager ulike steder i Europa.

Svært mange byråkrater, politikere, representanter fra næringsliv og frivillige organisasjoner deltok på konferansen i Brussel. På dagsorden var hva som burde være Europas energi- og klimamål frem mot 2030, og hva som er gode, bærekraftige energiløsninger for Europa.

Så hva er status i Europa nå, og hvor er regionen på vei hva gjelder den bærekraftige energipolitikken? Energiråd Innlandet deltok på konferansen, og kort oppsummert sees i EU målsettinger for fornybar energi og energieffektivisering i sammenheng med behovet for å kutte klimagassutslipp og behov for sikker energiforsyning.

Energisikkerhet

Energisikkerhet var ett viktig nøkkelord da EUs energikomissær Günther Öttinger holdt innlegg under EUSEW. Selv om EU de siste årene har gjort framskritt i å øke energiforsyningssikkerheten, så er unionen fortsatt sårbar for det EU-kommisjonen kaller for «eksterne energisjokk». Med utgangspunkt i krisen i Ukraina ble en ny energisikkerhetsstrategi lagt frem av EU-kommisjonen i slutten av mai, og drøftet av stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd i slutten av juni. Strategien skal på kort sikt gjøre EU bedre rustet til å møte forstyrrelser i energileveranser, og på lang sikt skal den redusere avhengighet av enkelte energibærere, leverandører og ruter.

Det er store forskjeller innad i EU, men det er gjort klare framskritt mot mer velfungerende energimarkeder med flere mellomlandsforbindelser (kraftutvekslingskabler). EU har en mer balansert energisammensetning enn sine viktigste partnere og konkurrenter. Halvparten av elektrisiteten i EU produseres uten klimagassutslipp (27 % atom og 23 % fornybar), og den totale energietterspørsel har også blitt gradvis redusert siden 2006. En del av årsaken er finanskrisen og strukturelle endringer, men EUs energibruk er også blitt mer effektiv.

Energibruk i bygg

Energibruk i bygningssektoren utgjør 40 % av EUs totale energibruk og en tredjedel av EUs bruk av gass. Det er potensiale for å redusere denne energibruken med hele 75 % gjennom renovering av bygninger. I EUs strukturfond er det øremerket 27 milliarder euro til lavkarboninvesteringer inkludert energieffektivisering. Gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 er det også betydelige midler til prosjekter innen energieffektivisering. På EUSEW ble mange gode prosjekter presentert.

Kommisjonen påpekte også at medlemslandene må sikre at målet om 20 % energieffektivisering innen 2020 nås gjennom ambisiøs implementering av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Medlemslandene bør fokusere på oppvarming og isolasjon av bygninger og i industrien, og styrke regulatoriske og finansielle tiltak for å øke renoveringstakten i bygninger og utbygging av fjernvarme.

Klimagassreduksjon

I januar i år la EU-kommisjonen frem sitt forslag til EUs klimapolitiske strategi mot 2030. I strategien foreslår Kommisjonen et overordnet bindende klimagassreduksjonsmål på 40 % og et mål for andel fornybar energi på 27 % i 2030.

Denne sommeren vil EU-kommisjonen også evaluere energieffektiviseringsdirektivet for å vurdere hvordan EU ligger an i forhold til 2020-målet. Den vil også indikerer hvordan energieffektivisering kan bidra til EUs klimapolitiske strategi mot 2030. På EUSEW ble det tatt til orde for at det var viktig med et bindende 40 % energieffektiviseringsmål, for å bedre energisikkerheten og for klimaets skyld.

Videre pekte kommisjonen under EUSEW på at det som en del av 2030-rammeverket er foreslått at medlemslandene skal utarbeide nasjonale energiplaner som skal understøtte både konkurranseevne, bærekraftig utvikling og forsyningssikkerhet.

Fremtidens klima- og energipolitikk i Europa vil dog ikke avgjøres av EU-kommisjonen forslag, men av hva store medlemsland og Europaparlamentet kan enes om, og det utfallet får vi senere i år.

Mer informasjon

 

Sist oppdatert 18. oktober 2014

Utskrift