Spennende «Klimadag Innlandet»!

Stortingsrepresentant Ivar Odnes fra Oppland Senterparti var første innleder på Klimadag Innlandet 2018 (foto: Energiråd Innlandet).Over 70 personer var samlet på Ringsaker siste fredagen i oktober for å høre hvordan regionale ledere mener at Innlandet skal nå sine klimamål i årene framover. De fikk presentert en rekke spennende innlegg med fokus på både utfordringer og muligheter. Samarbeid, ambisjoner og bred deltakelse var stikkord som ble trukket fram.

Oppland skal være klimanøytralt innen 2025; et mål som er mer ambisiøst enn det nasjonale. Hedmark skal oppnå det samme innen 2030. Hva målet i et nytt storfylke blir er for tidlig å si, men uansett er det ikke gjort over natta å redusere klimagassutslippene så mye.

Energiråd Innlandet hadde derfor invitert politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunene, kommunene og fylkesmennene til en felles klimadag for å sette fokus på hvordan Innlandet skal nå sine klimamål.

Alle sektorer må med!

Ivar Odnes, stortingsrepresentant for Oppland Senterparti, la vekt på at samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og stat er nødvendig. Samtidig må også innbyggerne og næringslivet være med. «Vi må ta i bruk vårt planverk for å sørge for at Innlandet er framst i landet på å redusere CO2-utslipp og vårt fotavtrykk», sa han, og fortsatte: «Lederskap er viktig, og alle sektorer må ha eierskap til dette for at vi skal lykkes». Oppland fylkeskommunes «grønne lunsjer» ble trukket fram som et tiltak som bidrar til dette.

Odnes mente at det var viktig å lære av andre regioner som har kommet langt på klimasiden. I tillegg viste han til den raske teknologiutviklingen, blant annet innen utslippsfrie transportmidler, som eksempel på at verktøyene for klimatiltak blir stadig bedre. «Jeg har stor tru på dette her», avsluttet han.

Har Norge guts nok?

Fylkesmann Sigurd Tremoen i Oppland dro perspektivet fra internasjonale klimaavtaler i innlegget "Parisavtalens betydning for Innlandet" (foto: Energiråd Innlandet).Fylkesmann Sigurd Tremoen i Oppland ga deltakerne et globalt perspektiv på klimautfordringene. «Dette handler om et helt verdenssamfunn, og det handler om utfordringer på mange nivåer», sa han. «Det blir dårlig skiføre i Innlandet, men det er bare et luksusproblem. De store utfordringene handler om at det blir tørke, avlingssvikt, store landområder forsvinner, og det blir mer ekstremvær». Han pekte også på den stadig økende globale strømmen av klimaflyktninger.

På tross av dette anså Tremoen seg som relativt optimistisk. Han mener at vi i dag står overfor en grønn revolusjon, blant annet med store investeringer i fornybar energi. «Det er ikke bare verdens største utfordring, men også verdens største mulighet!», sa han. «Spørsmålet er: Har Norge guts nok til å utnytte og være med i denne revolusjonen? Det er åpenbart at vi kan klare det hvis vi vil!».

Tremoen påpekte Innlandets mulighet til å ta en ledende posisjon innen områder som bioøkonomi og klimavennlig hyttebygging, og mente at dette er viktig spesielt for å være et attraktivt samfunn for dagens unge. «De vil bo i moderne, framtidsretta, grønne samfunn, og de vil jobbe med moderne, fremtidsretta, grønne løsninger», avrundet han.

Må bli "større enn oss sjøl"

Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen var opptatt av at vi må være "større enn oss sjøl" i klimaarbeidet, og være gode på å samarbeide (foto: Energiråd Innlandet).Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd for samferdsel og klima i Hedmark fylkeskommune, trakk fram hvor viktig det er med verktøy i form av gode handlingsplaner. «Det hjelper ikke å prate godt, man må gjøre godt», sa hun. Spesielt la hun vekt på transport som et sentralt satsingsområde, blant annet gjennom areal- og transportplanleggingen i den enkelte kommune. Hun viste også til den felles bioøkonomistrategien de to Innlandsfylkene har laget.

Torp Adolfsen påpekte at man må ha fokus på lokale tiltak gjennom å «se det store i det små», samtidig som det vi må huske at klima ikke kjenner noen landegrenser. «Vi må bli større enn oss sjøl», sa hun, og henviste til viktigheten av klimasamarbeid på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser.

Det offentlige som krevende bestiller

Forskningsleder Ane Torvanger Brunvoll fra ENERGIX-programmet (t.v.) sammen med dagens ordstyrer, FoU-leder Ingrid Nytun Christie fra Eidsiva Nett (foto: Energiråd Innlandet).Koordinator for Forskningsrådets ENERGIX-program, Ane Torvanger Brunvoll, presenterte status for miljø- og klimateknologi i Norge og internasjonalt. Hun la fram de store mulighetene for næringslivet som ligger i omstillingen mot FNs bærekraftmål. «Her burde det ligge mye motivasjon», sa Brunvoll. Hun refererte også til at det faktisk er lovfestet at Norge skal redusere utslippene fra 10 tonn pr innbygger i 1990 til 1 tonn i 2050.

Norge har sterke forskningsmiljøer innen en rekke områder som er vesentlige for klimatiltak. De siste årene har Forskningsrådet gitt mest til bygg, industri og transport – som er de områdene der utslippene er størst. Brunvoll mente at Innlandet bør satse på koblingen mellom høykompetent industri og FoU-miljøer ved høgskolene. Samtidig burde vi ha fokus på hvordan det offentlige kan bli en mer krevende bestiller, og dermed være et tidligmarked for næringslivet. «Krav om nullutslipps byggeplasser kan være et eksempel på dette», sa hun.

Bli med på klimadugnaden!

Anne Lise Fredlund fra Oppland fylkeskommune ba alle om å bli med på klimadugnaden, og starte med "the man in the mirror" (foto: Energiråd Innlandet).Anne Lise Fredlund, medlem i fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune, påpekte viktigheten av å se sammenhengen mellom klima, økonomi og sosiale forhold i satsinga på det grønne skiftet og en bærekraftig utvikling. «Det handler om å ta vare på behovene til menneskene som lever i dag uten å ødelegge mulighetene til folka som kommer etter oss», sa hun, og la til at klima må være førende i alle sektorer.

Hun viste blant annet til at det allerede er lagt inn ambisiøse klimakrav i kollektivtrafikken i Oppland, og at fylkeskommunen har opprettet et klimafond for innovasjon og utvikling. I tillegg legger Oppland stor vekt på å bærekraftig utdanning, for å bidra til at den oppvoksende slekt blir gode bidragsytere på området.

«I’m starting with the man in the mirror», sa Fredlund, og oppfordret alle til å med på klimadugnaden.

Forbrukermakt og sterke ledere

Alle innlederne deltok i klimadebatten som ble ledet av Ingrid Nytun Christie (foto: Energiråd Innlandet).Den første delen av klimadagen ble avrundet med en debatt med innlederne i panelet samt daglig leder Ola Børke i Eidsiva Bioenergi, der temaet også var hvordan Innlandet skal nå sine klimamål. Ordstyrer var FoU-leder Ingrid Nytun Christie fra Eidsiva Nett.

Blant områder som ble trukket fram her var viktigheten av å bruke makten vi alle har som forbrukere og velgere, byråkrater som tør å stille krav med utgangspunkt i den nye innkjøpslovgivningen, og sterke ledere som tør å sette klima på dagsorden og skape kultur for endring og innovasjon. Et godt samarbeid mellom de ulike offentlige nivåene og med nærings- og forskningsmiljøer ble også nevnt som viktig for å lykkes.

Årlig nettverksmøte

Etter lunsj ble Energiråd Innlandets årlige kommunenettverkstreff innen klima og energi arrangert. Her fikk deltakerne vite mer om fylkeskommunenes arbeid på området, om klimavennlig transport i Innlandet, og om mulighetene til å gjøre klimavennlige innkjøp. Dagen ble avsluttet med at deltakerne drøftet hvilke utfordringer de møter i sin hverdag i kommunene når de skal jobbe med klimatiltak, og hva de ønsker bistand til fra fylkeskommuner og statlige instanser i dette arbeidet.

For mer informasjon om nettverksmøtet, se egen nyhetssak om dette.

Mer informasjon

 

Sist oppdatert 08. november 2017

Utskrift