Årlig nettverksmøte for kommuner

Diskusjonen gikk livlig i de ulike gruppene på nettverksmøtet for kommuner i Innlandet 27. oktober (foto: Energiråd Innlandet).27. oktober var det igjen tid for det årlige nettverksmøtet innen energi og klima for kommuner i Innlandet. Her fikk deltakerne både nyttige faglige innspill og god tid til å drøfte felles utfordringer og tiltak. Det ble også mulighet til å komme med oppfordringer til fylkene, fylkesmennene og staten om hva kommunene trenger støtte til i klimaarbeidet.

Energiråd Innlandet har siden 2009 arrangert årlige nettverksmøte for de som jobber med energi- og klimatiltak i kommunene i Hedmark og Oppland. Målet med møtene har vært å bidra til økt erfaringsutveksling og samhandling på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dette er viktig blant annet siden mange av kommunene har små ressurser satt av til å jobbe med klimaområdet, både i stillingsprosent og økonomisk.

Siden driften i Energiråd Innlandet avsluttes ved nyttår, var dette det siste nettverksmøtet i regi av selskapet. Møtet var en del av "Klimadag Innlandet", der første del av programmet hadde en mer overordnet vinkling med fokus på hvordan regionen skal nå sine klimamål. Les mer om dette her.

Status for klimavennlig transport i Innlandet

Miljø- og klimarådgiver Bjørnar Kruse i Gjøvik kommune ga deltakerne en status for klimavennlig transport i Innlandet (foto: Energiråd Innlandet).Miljø- og klimarådgiver Bjørnar Kruse i Gjøvik kommune fortalte om status for klimavennlig transport i Innlandet, blant annet med statistikk for antall elbiler og ladepunkter i de to fylkene. Til tross for at regionen ligger langt unna landstoppen, ser vi en stadig økning av fossilfrie personbiler – i hovedsak ladbare biler.

I tiden framover er det planlagt tre nye biogasstasjoner i Innlandet, og det vi bli mer fokus på fornybart drivstoff i tungtransport og anleggs- og landbruksmaskiner. Det er planlagt flere nye hurtigladestasjoner i regionen, og det er også planer om fyllestasjoner for hydrogen.

Førerløse kjøretøy er også på vei inn, blant annet har Gjøvik kommune fått Klimasats-støtte til et pilotprosjekt med selvkjørende buss mellom campus og sentrum av byen. Blant andre områder som Kruse mener vil komme stadig sterkere også i vår del av landet er ulike bildeleordninger.

SKAL ta klimahensyn i innkjøp

Seniorrådgiver Odd-Olaf Schei fra DIFI oppfordret kommunene til å bruke lovverket til å stille strengere klimakrav i sine innkjøp (foto: Energiråd Innlandet).Odd-Olaf Schei, seniorrrådgiver i grønne innkjøp i DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT, ga deltakerne et nærmere innblikk dagens innkjøpsregler. I «Lov om offentlige anskaffelser» som gjelder fra 1.1.2017 er det nå spesifisert at offentlige anskaffelser skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Det skal også tas hensyn til livssykluskostnader. «Denne loven kan man vise til», sa Schei.

Det offentlige Norge handlet i 2015 varer og tjenester for over 480 milliarder kroner, noe som setter kommuner, fylkeskommuner og statlige instanser i en unik posisjon til å bidra på klimasiden som et tidligmarked for ny teknologi og tjenester. Bygg er den sektoren der det gjøres størst offentlige innkjøp, mens transport ligger på tredjeplass. Dette er de to områdene som bidrar til størst klimagassutslipp i Innlandet.

«Det offentlige har stor innkjøpsmakt som de må bruke smart», sa Schei, og viste til at det er veldig viktig å ha ledelsesforankring i kommunen for at klima skal vektlegges i anskaffelser. Han fortalte videre at Difis analyser viser at det foreløpig er få som har miljøambisjoner i anbud og tildelinger, og nesten ingen har det de definerer som «krevende miljøambisjoner».

Tilhørerne fikk også vite at det fra juni 2017 har kommet en lovpålagt energi- og miljømerking av personbiler.

DIFI skal blant annet hjelpe det offentlige med å gjøre klimavennlige innkjøp, og tilbyr en rekke kurs på området i tillegg til annen tilgjengelig informasjon.

Informasjon fra fylkeskommunene

Et fast innslag i nettverksmøte er informasjon fra fylkeskommunene om deres satsingsområder på klimaområdet.

Rådgiver Stian Andresen fra Oppland fylkeskommune fortalte om fylkeskommunens satsinger på klimasiden (foto: Energiråd Innlandet).Stian Andresen, rådgiver grønn næringsutvikler i Oppland fylkeskommune, siterte fylkesordføreren på at «Vårt viktigste politiske prosjekt er klima». Fylket satser sterkt på klimavennlig transport, og viste til at tre av fire busser allerede går på biodiesel, prøveprosjekt med elbuss på Lillehammer og hybridbuss mellom Fagernes og Leira. Av andre satsingsområder viste han til ladeinfrastruktur, den felles bioøkonomistrategien med Hedmark og næringsutvikling. I april lanserte fylket næringsfondet «Grønn framtid» på 35 millioner for inneværende år, som skal støtte prosjekter som har utviklingspotensiale og miljøgevinst. De har allerede fått inn 130 søknader siden oppstarten i sommer. De første tilsagnene ble gitt i september, og gis fortløpende.

Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen fra Hedmark fylkeskommune sa det er man kan få til mye bra i Innlandet ved å tenke felles og på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Hun viste til at det er ressurser i begge fylkeskommunene og hos fylkesmannen til å jobbe med klima; og la også vekt på at arven etter Energiråd Innlandet må forvaltes på en god måte.

Hvor trykker skoen?

Nettverksmøtet ble avsluttet med arbeid i grupper. Tema var hva som er de største utfordringene innen klimaarbeid for kommunene, hvordan disse kan løses, og hva kommunene trenger av støtte for å få til dette fra andre offentlige instanser som fylkeskommuner, fylkesmenn og stat. Resultatet fra gruppearbeidet vil bli sendt videre til disse instansene.

Blant punktene som kom opp i de engasjerte diskusjonene var:

  • Det er viktig med videreføringen av en felles, nøytral møteplass på området, slik Energiråd Innlandet har bidratt til, i form av fagsamlinger/workshops. Mange er alene om klimaarbeidet i kommunen, og trenger noen å diskutere med.
  • Noen må fortsette å spre gode ideer og kompetanse, slik Energiråd Innlandet har gjort. Hvem tar tak i dette? Hva skjer med hjemmesiden til Energiråd Innlandet? Her finnes mye bra fagstoff, men dette blir fort utdatert.
  • Økt interkommunalt samarbeid er nødvendig, selv om det kan være en utfordring at småkommuner blir «gratispassasjerer». For eksempel kan klimastatistikk og -regnskap innhentes på regionnivå. Klimaplaner kan gjerne utarbeides felles, med handlingsplaner for hver kommune. Hvem kan påta seg pådriverrollen her?
  • Det ble uttrykt bekymring for hvor klima- og miljøarbeidet havner ved omorganisering av fylkeskommunene.
  • Hvilken sanksjonsmuligheter har regionale og statlige myndigheter overfor kommuner som ikke setter av ressurser til klima- og energiplaner?
  • En del kommuner opplever manglende kompetanse om klimatiltak og krav i anskaffelser. De trenger bedre og oppdaterte standarder på området. Ansettelse av klimarådgiver som «internship» kan være en viktig ressurs for kommunen på området.
  • Kommunene har lite midler og må tenke økonomi foran klima også i anskaffelser. Kanskje kan flere kommuner ta i bruk den lovede lavere rente fra Kommunalbanken for «grønne prosjekter».
  • På byggsiden ble det vist til motstridende hensyn knyttet til lavt energiforbruk, f.eks. varmepumper og bioenergibruk/fjernvarme. Totaliteten bør være det viktigste her.
  • Plussvarianter av større bygg vil gi bedre inneklima og lavere sykefravær i byggeprosessen pga renere arbeidsplass med mindre støv og støy.
  • Det er viktig å huske at innovative anskaffelser også gir økte muligheter for bruk av tre i bygg.

Mer informasjon

 

Sist oppdatert 08. november 2017

Utskrift