Viktige klimatilpasninger i landbruket

Krzysztof Kusnierik fra Nibio viste frem fremtidens teknologi i landbruket (foto: EI)Tirsdag 7. mars ble det holdt et fagseminar på Lena-Valle videregående skole om hvordan landbruket kan tilpasse seg et klima i endring. Gode foredragsholdere belyste flere sider av temaet og ga opplysende informasjon til deltakerne. Seminaret ble avsluttet med en omvisning på landbruksskolens nye fjøs på Prestseter.

Oppland fylkeskommune, Hadelandsregionen og Lillehammer og Gjøvik kommune sto for arrangementet, som også inngikk som en samling innenfor nettverket «Klima-KicK – klimavennlige Innlandskommuner», hvor Energiråd Innlandet er sekretariat.

Klimaendringenes påvirkning på landbruket

Godt oppmøte under landbruksseminaret på Lena-Valle videregående (foto: EI)- I Oppland forventes det at gjennomsnittlig årstemperatur øker med fire grader. Dette fører til legre vekstsesong, økning av nedbør og dermed kortere snøsesong, tidligere snøsmelting og økt skredfare, fortalte Hege Hisdal, klimarådgiver i Norsk Klimaservicesenter via streaming.

- Lengre vekstsesong er positivt for landbruket, men økt temperatur fører også til mer styrtregn, mer tørke, flere skadedyr og mere plantesykdommer, fortsatte Hisdal.

Hvordan kan landbruket tilpasse seg?

Arne Bardalen i Nibio (foto: EI)Hisdal nevnte utslippsreduksjoner, vedlikehold og å økt kunnskapen som viktige faktorer for tilpasning til klimaendringene.

- Man må bruke klimafremskrivninger (og klimapåslag) i dimensjonering, kartlegging, arealplanlegging og sikring. Skred- og flomforvaltning er et virkemiddel i klimatilpasningen.

Arne Bardalen i Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) holdt en grundig presentasjon om hvilke praktiske utfordringer et endret klima vil gi til landbruket.

- Landbruket er en del av klimaløsningen. Utslippene i jordbruket kan ikke elimineres, men reduseres. Gjennom å endre forbruket og gjennom å redusere ressurstapet i verdikjeden i matproduksjonen og tilpasse teknologi og agronomisk praksis er det ganske mye man kan gjøre. Samfunnet er avhengig av landbrukets evne til å produsere mer mat og annen biomasse også under endret klima, sa Bardalen.

Jordpakking og jordstruktur

Till Seehusen i Nibio forklarte utfordringene ved jordpakking (foto: EI)Till Seehusen, forsker ved Nibio Apelsvoll forklarte utfordringene ved jordpakking, noe som skjer når trykket på jorda er større enn jordas bæreevne.

- Pakkeskader kan ha store negative avlingseffekter. Ugress greier seg ofte mye bedre, kveke og tunrapp er eksempler på dette. Dermed øker behovet for planteverntiltak, forklarte Seehusen. Andre konsekvenser er blant annet at oksygenmangel på grunn av vannmettet jord kan føre til tap av nitrogen i atmosfæren.

Han anbefalte flere tiltak mot jordpakking. Blant annet å unngå kjøring på fuktig åker og begrense lasten på traktoren. Arbeidstidspunkt kan også minske belastningen på jorda, og antall kjøringer bør reduseres for å forhindre jordpakking.

Plantehelse og nye vekster i et nytt klima

Andrea Ficke i Nibio fortalte om plantehelse i et endret klima (foto: EI)Andrea Ficke, kornpatolog, NIBIO holdt innlegg om planteskadegjørere og fortalte at nye slag har kommet og vil komme til Norge på grunn av økt temperatur.

- Ugress, soppsykdomer og skadeinsekter er planteskadegjørere. Soppsykdommen Gulrust er en ny, men kjent trussel i hvete. Vi har nå behov for sprøyting av Gulrust, noe vi ikke hadde tidligere, fortalte hun.

- Tiltaket man må gjøre en god plantevern. Mange tenker kun på sprøytemidler når det gjelder plantevern, men andre ting er viktig: Vekstskifte, sterke, resistente sorter, god jordarbeiding, friskt frømaterial, tilpasset gjødsling, ugressbekjempelse i god tid – og sist men ikke minst: Å følge med i åkeren din. Ingenting kan erstatte å se på hva du har, påpekte hun.

Jardar Røhr-Godø fra Heramb Gård i Ringsaker har lykkes med produksjon av Quinoa, som er en ettårig kulturvekst som inntil de siste 20 årene utelukkende har blitt dyrket i Sør-Amerika.

- De siste 20 årene har den blitt oppdaget som «superfood» i den vestlige verden, og har høyt innhold av fullverdig protein og har komplett aminosyreprofil (unikt i planteverden), fortalte Røhr-Godø.

Fremtidens teknologi i landbruket

Frosker Krzysztof Kusnierik i Nibio viste frem flere roboter (foto: EI)Produktsjef Hans Jacob Lund i Graminor fortalte om foredlingsarbeidet de gjør på korn, engvekster, poteter og jordbær.

- Utprøving er alfa-omega. Vi ser nye muligheter i nye teknologier, men det koster penger og kompetanse. Men dette er fremtida, og vil hjelpe oss å håndtere klimautfordringene som ligger fremfor oss og utvikle nye sorter, sa Lund.

Forsker Krzysztof Kusnierik i Nibio fortalte om robotisering og presisjonslandbruk.

- Presisjonslandbruk er å gjøre de riktige tingene til riktig tid og på riktig sted. Målet er å øke utnyttingsgraden av innsatsfaktoren.

- Presisjonsgjødsling er ganske utbredt, og bruken utvides med stadig nye vekster. Husdyrgjødsling med presisjon er under utvikling, og det er også muligheter for presisjonssprøyting på ugress. Dette har størst marked nå. Man kan også presisjonssprøyte mot sopp, fortalte Kusnierik.

Nytt fjøs og biogassanlegg

Seminaret endte med en omvisning på Lena-Valles nybygde fjøs på Prestseter på Reinsvoll. Fjøset hadde offisiell åpning i oktober 2016, og rommer både ku og sau.

- Det er vedtatt biogassanlegg på Presteseter, nytt mindre veksthus og ambisjon om bruk av solenergi på skolen. Det kan også være aktuelt med nytt internat, sa Morten Kleven ved Lena-Valle videregående skole. 

Mer informasjon

 

Sist oppdatert 09. mars 2017

Utskrift